onsdag 29. september 2010

Varahelt

I sommer viste det seg at vi skulle få en varahelt her oppe på Gjøvik. Helten som nå står som vara går under navnet Marius. Marius begynte på TRES her oppe i sommer, men klarte ikke skaffe seg husrom før skolen startet i Juli. Da så Helt Lars sitt snitt til å bekrefte heltestatusen sin, og skaffe den unge lovende tak over hodet. Varahelten sov i overkant av en måned i underskrevenes seng, og vil ikke vite hva som foregikk når katten var borte. Varahelten begynner nå å bli varm i trøya her oppe og lever livet i vill utfoldelse både når det gjelder skole og privatliv. Under kan du se varahelten gjøre en innsats for laget sitt med vannhenting og tilfeldige "poser".

mandag 27. september 2010

Dagen etter dagen!

Etter en halvfuktig dag i går, tok jeg og Marius oss en tur i skogen for å nyte det siste av finværet før høsten for alvor setter inn. Etter en snartur innom kulturhistorisk museum/Eiktunet, hvor de forøvrig ikke tar kort, så bar det videre ut i skogen. Etter rundt en halv times gange dukket det opp en Flaggspett. Den satt i toppen av en furu og var travelt opptatt med å lagre mat til vinterens mulm og mørke. Videre gikk ferden innover i de mørke skoger, hvor vi på ei myr møtte et eldre som satt å nøt matpakka si på en krakk.

Tilfeldige skilter plassert tilfeldig rundt i skogen sto for dangens underholdning, da de ble lest opp med typisk skrikende reporter stemme. Da blir plutselig informasjon om gran og maurtuer mer interesant. Etter noen minutters underholdning med skilter gikk ferden videre til bilen og tilbake til byens tjas og mas. Kort oppsumert en meget god søndag.

torsdag 9. september 2010

Nærmer seg helg...

Etter nesten tre uker med fyll og fanteri, fant heltene ut at nå skulle det gå en stund til neste gang de nøt alkohyler. Dette målet ble i kveld brutt av Helt Vegard, som akkurat i dette øyeblikk sitter å nyter sin andre sixpack på vors på Kallerud. Meg selv, Helt Anders og Helt Odd er sterke i troen og holder oss edruelige frem mot helga, så får vi se hva som skjer da...
Eller dvs. Helt Lars og Helt Vegard reiser en tur til Tolga for å feire bursdagen til Gøran, og da kan det ikke forventes at Helt Lars og Helt Vegard skal holde seg edru.
Helt Odd skal på korpsfest og kapre middelaldrene frøkner, som han liker å kalle dem. Må vel sies at heller ikke han forventes at holder seg edru da.
Helt Anders for sin del, skal skumme fløten i helgen for å se om det er noe som skjer, det forventes heller ikke av han at han holder seg unna den brune denne helgen, da han har en god grunn til å drikke bort sine sorger (gleder), mens resten av heltene er ute av huset.

mandag 6. september 2010

Den mystiske buksa

Etter en lang og begivenhetsrik kveld på byen kom vi for en gangs skyld hjem nesten samtidig. Og hva er vel mer på sin plass enn et lite etterpålag? Mye god drikke ble konsumert og god dag ble fort god natt. 

Nye ansikter møtte opp til frokost, og ble etter hvert sendt hjem. Da oppsto det ett aldri så lite problem. Vi har ei ekstra bukse i huset. Og ingen av heltene vil ta på seg eierskapet av buksa, og alle dro herfra med bukser på (så vidt oss bekjent). 

Så hvem er det sin bukse? 

Enn så lenge legges den sammen med hittegodset vårt, i påvente av en person med forkjølelse og et flaut drag over ansiktet skal komme å hente buksa si. 

Den store eplekrangelen

Det var en dag før sommerferien, da vi i et innfall av ryddemani, ryddet kjøkkenet og stuen her i vårt ringe hjem. Det ble kanskje litt i overkant ryddig for to av beboerene her.
Vegard kom nemmelig i skade for å ta to grønne epler ut av en pose på kjøkkenet og putte de i en pose sammen med to andre grønne epler. Da Mr.O litt seinere på dagen ville "befrukte" seg litt, var det helvette brutte løs. Mr.O fant ikke eplene sine og gikk til det jeg i dette tilfellet velger å kalle Mr.A. Mr. A forteller at han hadde lagt eplene sine i en pose på kjøkkenet og at eplene som lå posen med var hans. Mr.O forstår ikke hvor det har blitt av eplene HANS, som er identiske i alle utenforstående til diskusjonens øyne. Det hele ender med en lang og høylytt diskusjon om hvilke epler som er hvilken person sine. Jeg og Vegard hører den pågående diskusjonen og rusler inn på kjøkkenet for å se hva som foregår. Da vi innser hva det er som diskuteres, blir vi stående i en kombinasjon av sjokk og latter. Vi forklarer at eplene er identiske og at de sikkert bare kan ta to hver, ettersom det var det antallet som lå i hver av posene da ryddingen startet. Etter to tre minutters diskusjon om dette innser de hvor idiotisk diskusjonen egentlig er, tar seg to epler hver og setter seg i sofaen glade og fornøyde....

Heltene

Har nettopp fullført to og ei halv uke med fadderopplegg, og både lever og hode er godt fornøyd med det. Skal bare komme med ei rask oppsummering av ukene her for å komme i gang med bloggen og introdusere heltene

Vegard: Har satt personlig rekord i øldrikking, kjøpt gitar og munnharpe, og venter på at talentet skal komme ramlende i hodet på han. Ellers på kveldstid kan han gjerne kaste bort flere timer på å få kjeft av jenter for noe han ikke skjønner noe av, eller promotere Tolga som verdens navle til fullstendig uinteresserte nye studenter. Legger helst skylda for ting han gjør på diabetesen sin. Noe han får høre ofte av heltene.

Odda: Tubagutten har holdt seg relativt rolig, og gitt jentene i Gjøvik ei velfortjent pause grunnet jobbing i helgene. Stiller gladelig opp med et brennende engasjement for gamle og ukjente klassiske stykker på etterpålag, med varrierende hell. 

Lars Erik: Har også kjøpt seg gitar, men vil for det meste bli huska for sitt bidrag til besøkstallet i "Legoland", der Kalle Kanon har stukket innom i tide og utide. Han har også startet en ny karriere som hobbyveiarbeider på kveldstid. 

Anders: Den eneste av heltene som ikke var fadder i år, men har naturligvis stillt opp med god drikke fra egen produksjon. Han selv tar naturligvis ikke merke av dette, men et par andre helter tok ikke dette så lett. Les: "Ble visst kasta ut av Huset i går je" og "kom meg ikke inn en gong je". Han er også den største bidragsyteren til jentebesøk på vorsene våre.

I gang

Skjønne ikke nåe tå detta je